Ahlefeldt, Bülow, Hviderne, Iuel, Moltke, Rantzau, Thott, Vind, og Wedell-Wedellsborg.
Olav III. Kyrre, Konge til Norge, 1067-1069[1]ca. 1050 - 1093 (43 år) |
Navn | Olav III. Kyrre, Konge til Norge | |
Suffiks | 1067-1069 | |
Fødsel | ca. 1050 | |
Køn | Mand | |
Royal House | Hårfagreslægten og Ladejarlerne. | |
Notater | Olav Kyrre var sønn av Harald Harderåde. Han var med i hæren til Harald Harderåde da han dro til England, men han var ikke med i slaget ved Stamford bru i 1066. Da han kom hjem til Norge året etter, ble han innsatt som konge sammen med broren sin, Magnus. Magnus døde allerede i 1069, og Olav ble da konge alene. Det var antakelig i disse første årene som konge at Olav fikk tilnavnet Kyrre, som betyr den fredelige. Olavs regjeringstid ble da også en fredelig tid for kongeriket. Han inngikk forlik både med danskekongen Svend Estridssøn og med Vilhelm Erobreren som da var konge i England, og klarte å holde landet utenfor konflikter med andre land og makthavere. Fordi regjeringstiden hans var så fredelig, er det lite stoff om ham i sagaene. Dette betyr ikke at det ikke skjedde mye viktig i den tiden han var konge. Dette var tvert imot en tid som var preget av at kongemakten, staten og rettsorganisasjonen ble sterkere. En indikasjon på dette er at hirden i kongsgården ble fordoblet, og at det ble innført nye hirdeskikker etter europeisk modell. I denne tiden ble forholdet til paven atskillig bedre, og dette førte til etableringen av faste bispeseter flere steder i Norge. Olav, som regnes som Bergens grunnlegger, var også den kongen som opprettet gildeinstitusjonen i Norge. Snorre forteller at Olav gjerne selv satt i gildet i Nidaros. Han likte seg visst i slike sammenkomster og kunne være både lystig og pratsom til tross for at han vanligvis var lite snakkesalig. Det å kunne lese var noe som tidligere var forbeholdt de geistlige, men som den første norske kongen lærte Olav Kyrre seg denne kunsten. Det ble fortalt av en engelsk munk at Olav mange ganger hjalp presten ved gudstjenesten. Olav Kyrres eneste sønn, Magnus Berrføtt, tok over som konge da faren døde 1093 i Håkeby, Tanum. Begravd i Nidaros (Trondheim). | |
Titel | 1067 | |
Af Guds Nåde Konge til Norge. | ||
Død | 22 sep. 1093 | Gården Haukbø, Håkeby, Bohuslen |
Begravelse | Nidaros Domkirke, Trondheim Domkirke, Trondhjem, Sør-Trondelag | |
Søskende | 1 bror og 1 søster | |
Person-ID | I187049 | Ourworld | Line: Ancestor Søren Wendt, Line : Ancestor Rita Vollert, Line: Descendants Harald I Hårfager |
Sidst ændret | 2 feb. 2024 |
Far | Harald III. Hårderåde, Kong til Norge, 1046-1066, f. ca. 1015, Ringerike d. 25 sep. 1066, Stamford Bridge i York (Alder 51 år) | |
Tilknytning | Fødsel | |
Mor | Thora Torbergsdatter Arnung, f. 1025, på Giske d. eft. 1068 (Alder > 44 år) | |
Tilknytning | Fødsel | |
Ægteskab | 1048 | |
Familie-ID | F83105 | Gruppeskema | Familietavle |
Familie 1 | Ingerid Svendsdatter d. eft. 1085 | |
Ægteskab | 1070 | |
Familie-ID | F83126 | Gruppeskema | Familietavle |
Sidst ændret | 8 maj 2015 |
Familie 2 | Thora Ragnvaldsdatter, f. ml. 1030 og 1050, Gudøy ved Sunnmøre | |||
Børn |
|
|||
Familie-ID | F81914 | Gruppeskema | Familietavle | ||
Sidst ændret | 8 maj 2015 |
Begivenhedskort |
|
|
Billeder | Olav III. Kyrre, Konge til Norge, 1067-1069 Olav 3. Haraldsson (født ca. 1050, død 22. september 1093) med tilnavnet Kyrre (= rolig), konge i Norge 1067 – 1093, søn af Harald Hårderåde og hans medhustru Tora Torbergsdatter fra Giske, datterdatter af Erling Skjalgsson og mor til begge Harald Hårderådes sønner, både Olav og hans ældre bror Magnus Haraldsson. [1] Olav Kyrre… |
Lived in | Norge - Norway |
Albummer | Norske Regenter - Norske Monarker 872 - 2024 (61) |
Kilder |
|
Denne database bliver vedligholdt og dokumenteret løbende. Hvis du kan bidrage med korrektioner, tilføjelser eller ser konkrete fejl, så vil jeg meget gerne have du kontakter mig.